En unnskyldning er bedre ... En å gå videre enn å la ting gå for lut og vann.

I går fikk jeg  en aha angående just dette...i går ... Skammet meg  virkelig  eetter  jeg  la på.
Stilte meg  spørsmål " Hvem rigte og hva ville  vedkommende?"
Jeg søkte 1881 og  søkte på nr   for jeg  fikk en følelse  så uøfflig  jeg hadde  vært.
Ringte tilbake  og fikk tak i vekommende.

Tror av og til bør ta oss tid til å lytte ..Mn  det  gjorde  ikke jeg... Men  antok det var en annen som hadde  ringt meg  flere ganger og  at det var en salgstlf.

Så feil kan en ta i blandt ...

Hvordan  har vi det  da  med vår Herre, tar  vi oss tid å lytte  , ringe  ett pling å si hva vi  vil, takke osv, si unnskyld  osv...

Vedkommende jeg  ringte  til  spiller ikke noe  rolle , det  er snakk om  hva en er i tilstand å å være, avvisende, mumle  en  eller annen ting til den personen som  er i grunn sant i det øyeblikket.

Jeg hadde bare lyst å be om unnskyldning, å jeg hadde  det godt med meg  selv etterpå.

Vedkommende lurte  bare på noe  og jeg   sa bare hallo og  ikke etternavn  for jeg har  lært at vedkommende  som ringer  skal presentere  seg først.

Så er  du som meg  bør vi lære å telle   til 10 før  det går utover andre pga vi  er så sliten og  orker ikke svare. Men  nå det er  sagt  så er det bare  ikke  viktig å vise takt og tone i tlf , men på gaten og.


I grunn kunne dette  vært  rollespill, meg og  gud. Men dette  var mellom meg  og en god venn. Men hvem det var spiller ikke  rolle her. Bare  min ettertanke  hvorfor  blei jeg som jeg  ble i tlf  i går... Det kunne vært i dag  for  den del.

Men uansett  hvem det er  til tror jeg  mangen burde  skjerpe  seg ikke bare i tlf og på gaten. Får frysninger  når jeg  går  forbi  folk jeg  kjenner  og  ikke viser men en liten nikk at de  ser  meg...Om jeg trakker  på tærne. Men en ting  kan jeg og  det lærte  jeg tidlig, ett unnskyld er  bedre enn å la  det  jeg føler  som ubehag gå som lut og vann.