Opprinnelsen til Morsdag

I dag  har  jeg  funnet opprinnelsen til Morsdag og Farsdag. Noesom viser  seg  at det kommer fra Amerika ...Skal ikke gå så veldig inn i dybden  men tanken bak morsdag eldre  enn farsdag.

Men igjen sier jeg , en mor og en far  hedre vi hele tiden så lenge en har dem.

Det gjør værfall jeg :)

Men jeg  ser at  når jeg  leser mer igjennom datoer så er  begge dagene  for mor og  far  startet
i begynnelsen av 1900 tallet.
Men ideene og tankene går   litt forskjellig  tilbake i tid  for grunn og hvem som ble  hedret...
Jeg er ikke i slekt  med noen av  disse  personene  men grunnen til at dagene forsatt holdess opp så syns jeg  at det er  handelsnæringen i dag som tjener mer på det enn det som virkelig  ligger til grunn for å hedre en mor og en far.


Som en som holder på med  slektforskning i det små så syns jeg  dette  var intresant  hvor  og grunnen til dagene  kom.

Men nok om det - Vil alltid hedre  dere  som er  mødre og  fedre blitt , men undres hvorfor ikke tanter og onkler  kan bli like sett pris på som far og mor.

Ikke alle tanter og onkler blir foreldre , men vi er glad i våre tantebarn som foreldrene er ...

Opprinnelsen til morsdag




Morsdagen er en hedersdag for mødre, som feires på varierende dato i forskjellige land. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar, det vil si søndag 12. februar i 2012, og søndag 10. februar i 2013.
Ann Maria Reeves Jarvis, en ung hjemmeværende mor fra Appalachene i Nord-Amerika, prøvde i 1858 å forbedre de sanitære forholdene for alle parter i den amerikanske borgerkrigen ved å opprette flere foreninger som hun kalte «Mothers' Day Work Clubs».^[1] I 1868 begynte hun å arbeide for å forsone partene.
Inspirert av Ann Marie Reeves Jarvis' arbeid skrev Julia Ward Howe i 1870 «Mother's Day Proclamation» (norsk: «Morsdagsoppropet»), men greide ikke å få innført «Mother's Day for Peace» (norsk: «Morsdag for fred») som en offisiell helligdag.
Ann Maria Reeves Jarvis' datter, som het Anna Marie Jarvis, kjente til både sin mors arbeid og arbeidet til Julia Ward Howe. Cirka ett år etter at hennes mor døde, holdt hun en minnesmarkering for sin mor den 12. mai 1905, og begynte så å arbeide for å få innført en offisiell minnedag for mødre. Første morsdag ble feiret den 10. mai 1908 i Grafton, West Virginia i kirken der den avdøde Ann Maria Reeves Jarvis hadde undervist på søndagsskolen. Skikken spredte seg til 45 stater i USA, og ble erklært offisiell helligdag i begynnelsen av 1912. I 1914 erklærte daværende president, Woodrow Wilson, den første nasjonale morsdag.

opprinnelsen til farsdag

Farsdagen er en hedersdag for fedre. I Norge feires farsdagen den andre søndagen i november, det vil si søndag 11. november i 2012, og søndag 10. november i 2013.
På farsdagen er det tradisjon å gjøre «stas» på faren sin. Det kan være ved å gi ham frokost på senga, en gave, eller ganske enkelt å gratulere ham med farsdagen.
Opprinnelig kommer konseptet rundt farsdagen fra USA, og det ble først populært i Norden og Norge etter andre verdenskrig. Det var først Sonora Smart Dodd fra Washington som begynte å feire denne dagen i 1909 for å ære sin far, William Smart, en veteran fra borgerkrigen.

Lurte på opprinnelsen til farsdag og søkte på den ...

Igjen ser jeg  at  dagen er  oppfunnet i Amerika.

Jeg  viser omtanke for min far hele året og ikke  bare i dag.

Å gjøre stas på noen  da syns jeg  vi har anledning hele året og ikke  bare en dato.


Ha en fin dag der ute,

En unnskyldning er bedre ... En å gå videre enn å la ting gå for lut og vann.

I går fikk jeg  en aha angående just dette...i går ... Skammet meg  virkelig  eetter  jeg  la på.
Stilte meg  spørsmål " Hvem rigte og hva ville  vedkommende?"
Jeg søkte 1881 og  søkte på nr   for jeg  fikk en følelse  så uøfflig  jeg hadde  vært.
Ringte tilbake  og fikk tak i vekommende.

Tror av og til bør ta oss tid til å lytte ..Mn  det  gjorde  ikke jeg... Men  antok det var en annen som hadde  ringt meg  flere ganger og  at det var en salgstlf.

Så feil kan en ta i blandt ...

Hvordan  har vi det  da  med vår Herre, tar  vi oss tid å lytte  , ringe  ett pling å si hva vi  vil, takke osv, si unnskyld  osv...

Vedkommende jeg  ringte  til  spiller ikke noe  rolle , det  er snakk om  hva en er i tilstand å å være, avvisende, mumle  en  eller annen ting til den personen som  er i grunn sant i det øyeblikket.

Jeg hadde bare lyst å be om unnskyldning, å jeg hadde  det godt med meg  selv etterpå.

Vedkommende lurte  bare på noe  og jeg   sa bare hallo og  ikke etternavn  for jeg har  lært at vedkommende  som ringer  skal presentere  seg først.

Så er  du som meg  bør vi lære å telle   til 10 før  det går utover andre pga vi  er så sliten og  orker ikke svare. Men  nå det er  sagt  så er det bare  ikke  viktig å vise takt og tone i tlf , men på gaten og.


I grunn kunne dette  vært  rollespill, meg og  gud. Men dette  var mellom meg  og en god venn. Men hvem det var spiller ikke  rolle her. Bare  min ettertanke  hvorfor  blei jeg som jeg  ble i tlf  i går... Det kunne vært i dag  for  den del.

Men uansett  hvem det er  til tror jeg  mangen burde  skjerpe  seg ikke bare i tlf og på gaten. Får frysninger  når jeg  går  forbi  folk jeg  kjenner  og  ikke viser men en liten nikk at de  ser  meg...Om jeg trakker  på tærne. Men en ting  kan jeg og  det lærte  jeg tidlig, ett unnskyld er  bedre enn å la  det  jeg føler  som ubehag gå som lut og vann.

Min mor og min far vil jeg alltid hedre

 
Vi kan glede en mor og en far  hele  året

 

Vi kan vise omsorg   hele året,

Vi kan gi vekk noe  hele  året

Men den største kjærligheten kan vi  gi igjennom hele livet

til alle dem vi er glad i.

 

Men den beste omsorgen  kommer fra sin egen mor og Far <3

 

 

 

Siste dagen på en tung Uke

Kunne ønske  denne uken kunne vært lettere, så allhelgens søndag passer i grunn inn i min uke. Vi skal minnes de døde...

Med dette ønsker jeg alle det beste i dagene  fremover og ha en fin allhelgens Søndag <3

En fin Fredag kveld på Sandnes Korps

Det var fredagsmøte i går med hygge etterpå, det  kom en del til tross for ikke så fristende vær å gå ut i.

Når det kommer gjester på besøk å vitner  dem har tatt i mot Jesus  som sin frelser og  forteller ka dem har prøvd før de tok imot Jesus<3
Da tror ikke jeg en gang  som er vokst opp i frelsesarmeen og kanskje  tok min opprør med frelsesarmeen som 18 år så skjønte jeg  at  Min tro og ha en med i hverdagen er  viktig.
Når jeg sier opprør da mener jeg å gå på kanten av  det som jeg haddeskrevet under på som juniorsoldat osv...Var ikke mye  jeg  prøvde....

Men på slutten av mitt år på Jeløy fhs fikk jeg høre en berettning å gå på en smal vei som førte  til livet, en kunne se snublesteiner og sette seg ned og man kunne  tar snarveier --Men da Peter Baranowsky fortalte  denne berettningen  var  det noe i meg  som fikk en lengsel i mitt indre.

Jeg ble  bedt for, folk ba og  de ba for meg ...Husker  spesielt  ett søndagsmøte  i Moss Korps ..Skolebussen var kjørt  fra oss , meg og en annen ble kjørt opp til stripen som vi kalte  den , vi gikk fort  forbi rektor  sin leilighet og  de andres  leighet..Klokken var jo langt over internat  tid.

Men det  skjedde noe med  meg  på dette  møte  noe  som en stor  tung stein ble  løftet fra min rygg...

Men i går  kveld  gikk jeg til botsbenken som jeg  ikke ofte  gjør  lenger  , for  jeg  ber når jeg er hjemme.
Men i går  gikk jeg  for  jeg syns det var  tungt selv om jeg begynner å venne meg  til at min Kusine  døde så alt for tidlig.... følte jeg  behov  å bli bedt for.

Da jeg gikk hjem har vi  5 og halv  trapp å gå opp, men så fristene  å bare  settte  seg ned på benken å ta seg inn igjen, slik er det også i kristenlivet  mitt og..

Til avsluttning  vil jeg  dele  en salme som  er Speidersalme også, men den betyr  mye  for  meg.

Salme 23....Er du ikke helt vell i din tro eller  komt på aveie , så si ja til mesteren han lover å være med deg alle slags dager , I medgang , i motgang, i glede og i sorg.

Måtte  gud  velsigne  deg .
Amen

Sorg og Motløshet

Hvordan skal en sørge? hvordan skal vi takle ett tap? Hvordan skal vi ta del i en Sorg.

Min egen opplevelse av alt dette  fikk jeg oppleve  bare for noen år siden, da tapte jeg mange venner  veldig ung. Blandt disse tapene  satt det  to unge gutter  som mistet sin mor.

Nå sitter  jeg igjen , tapt en kjær kusine døde alt for ung, også her  er det barn inne i bilde. Disse barna  er askillig mindre en min avdødes vennines barn. Så jeg må si denne gangen  er tapet og sorgen og tankene   på noe annet veldig  stort Tap for hele  familien hennes som hun har etablert, en mann som sitter igjen uten kone, barn som aldri får lære å kjenne moren slik jeg fikk lære.

Men alt oppi dette må jeg si, jeg følte alt 4 Oktober, da jeg var hjemme på snarvisitt i Bergen fikk en opplevelse at det ville gå slik som det gjorde, men så all for fort.
Da jeg kom inn på Bus4you å satte kursen hjem 5 Oktober fikk jeg en frysning nedover ryggen, neste sms  fra  Bergen eller i  den nærmeste  tid ville no komme en sms at hun var sovnet inn.

Men vi alle reagerer  ulikt, vi sørger ulikt og vi skal delta i sorgen på en vis med klem osv, for jeg vet ord kan falle i ikke god jord hos dem som har mistet.

Jeg   ser ubeskrivelig, ufattelig, meningsløs.... men en sykepleier sa til meg i går.. Nytter ikke å reagere med sinnelag, for jeg ville  no aldri få min kusine igjen med en slik reaksjon.

Da jeg satt der  fikk jeg blodtrykket mitt testet  det var skyhøyt så det  ble målt  flere  ganger og  forsatt like høyt, Sykepleieren  så på meg  min mening  så bør ikke du dra til noe begravelse...

Men med  mye som skjedde rundt meg har  jeg klart å felle tårer, det er lov å felle tårer.
Ikke skam å vise tårer...

Men en ting er jeg  glad for  av 3 av mine venner hadde facebok og på det grunnlaget fikk jeg vite om deres bortgang...

Hvil i fred <3