Sorg og Motløshet

Hvordan skal en sørge? hvordan skal vi takle ett tap? Hvordan skal vi ta del i en Sorg.

Min egen opplevelse av alt dette  fikk jeg oppleve  bare for noen år siden, da tapte jeg mange venner  veldig ung. Blandt disse tapene  satt det  to unge gutter  som mistet sin mor.

Nå sitter  jeg igjen , tapt en kjær kusine døde alt for ung, også her  er det barn inne i bilde. Disse barna  er askillig mindre en min avdødes vennines barn. Så jeg må si denne gangen  er tapet og sorgen og tankene   på noe annet veldig  stort Tap for hele  familien hennes som hun har etablert, en mann som sitter igjen uten kone, barn som aldri får lære å kjenne moren slik jeg fikk lære.

Men alt oppi dette må jeg si, jeg følte alt 4 Oktober, da jeg var hjemme på snarvisitt i Bergen fikk en opplevelse at det ville gå slik som det gjorde, men så all for fort.
Da jeg kom inn på Bus4you å satte kursen hjem 5 Oktober fikk jeg en frysning nedover ryggen, neste sms  fra  Bergen eller i  den nærmeste  tid ville no komme en sms at hun var sovnet inn.

Men vi alle reagerer  ulikt, vi sørger ulikt og vi skal delta i sorgen på en vis med klem osv, for jeg vet ord kan falle i ikke god jord hos dem som har mistet.

Jeg   ser ubeskrivelig, ufattelig, meningsløs.... men en sykepleier sa til meg i går.. Nytter ikke å reagere med sinnelag, for jeg ville  no aldri få min kusine igjen med en slik reaksjon.

Da jeg satt der  fikk jeg blodtrykket mitt testet  det var skyhøyt så det  ble målt  flere  ganger og  forsatt like høyt, Sykepleieren  så på meg  min mening  så bør ikke du dra til noe begravelse...

Men med  mye som skjedde rundt meg har  jeg klart å felle tårer, det er lov å felle tårer.
Ikke skam å vise tårer...

Men en ting er jeg  glad for  av 3 av mine venner hadde facebok og på det grunnlaget fikk jeg vite om deres bortgang...

Hvil i fred <3