Skummelt i grunn. Det vi kan alle sammen er å be og tror at det kan skje helbredelse- Noen ganger skjer ikke det heller....
En sykdom jeg aldri har likt må innrømme det.... er Kreft.
Men min Komfimasjon var farmors komfimasjon siste komfimasjon til alle sine barnebarn.
Jeg minnes som liten at hu fikk en kul på håndledde.... Jeg husker at hun ble sykere og sykere, de trudde klarte å bremsen kreften hennes med å amputere armen..
Men sånn gikk det ikke.. Jeg må si det skremte meg med at jeg ikke skjønte helt hvor det bar hen.
Men det utrolige i det hele minnes jeg at farmor behersket en blytung steike panne med hånd....
Som barnebarn tok jeg dette veldig innover meg og jeg har fremdeles i minne vi kom på besøk, farmor ville jeg skulle sitte ved hennes side, jeg som andre prøvde å vri meg unna med å si " Jeg er forkjølet farmor" ikke så lurt å smitte deg... dette opplevde jeg to ganger... Siste gangen sa jeg til min far , dere får meg ikke til å besøke farmor mer , jeg vil huske henne som hun var.
En kjær og god farmor, omtenksom .. Kansje litt streng ang takkke borte vi takker hjemme det ,å vi det aldri glemme.
Min farmor hun og farfar tok meg med mange plasser, mage personer som jeg har gledet av i slektforskningen på farmor sin side vet hvem er.
Men farmor lukket øynene rundt 9 Juli og bisatt på mammas burstdag 12 juli...1984..
Jeg kjenner mange flere som har hatt kreft og noen har ikke komt langt på vei i livet.....
men Sykdommen Kreft har mange forskjellige varianter osv... I de siste timene inn i datoen 21 denne mnd har jeg klart å slippe tårene løs, for jeg føler at med at det hjalp meg masse.
Men årsaken til at tårene kom var en annen grunn som gjordet at Begeret fløt over....
Men Ingen familier har vi noen å miste, alle er vi like glad i selv om vi ikke sier det på rett måte osv....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar